Edward Munch i Berlin og Praha

Både Berlin og Praha var arena for avgjørende utstillinger i Edward Munchs tidlige karriere. I disse dager stiller Munch muséet i Oslo ut arbeider fra perioden rundt utstillingen i Berlin.
“Utstillingen omfatter en rekonstruksjon av den såkalte skandaleutstillingen i Berlin i 1892. Den ble stengt etter få dager og førte til voldsomme publikumsreaksjoner og heftig avisdebatt. Munch fikk mye publisitet, og dette markerte begynnelsen på hans internasjonale berømmelse og anerkjennelse.”

Utstillingen i Berlin åpnet den 8. november, og ble straks stemplet som en 'forhånelse mot kunsten'. Det var imidlertid malemåten, ikke motivene man reagerte på, og etter diskusjon og avstemning i Kunstnerforeningen ble utstillingen stengt etter en uke. Avisene var fulle av stoff om 'Der Fall Munch', men Edvard Munch selv var i lutter begeistring over oppstyret: '... jeg har ikke havt så morsomme dage - Utrolig at noget sådan uskyldigt som maling kan vække sligt røre', skrev han hjem til familien. Han så straks den reklame som lå i 'Der Fall Munch', og tegnet kontrakt med kunsthandleren Edouard Schulte om å vise utstillingen i Köln og Düsseldorf. I desember leide han for egen regning et lokale i Equitable Palast i Berlin, der publikum måtte betale inngangspenger. Det økonomiske utbyttet ble imidlertid ikke det han hadde håpet.
Munch var nå blitt en kjent person i Berlins kunstnermiljø. I vinkneipen 'Zum schwarzen Ferkel' kom han inn i et stimulerende miljø som på mange måter minnet om bohemkretsen hjemme i Kristiania. Han knyttet vennskap og kontakter med diktere, litterater og filosofer som f. eks. August Strindberg, Richard Dehmel, Holger Drachman og Julius Meier-Graefe. Den polske dikteren Stanislaw Przybyszewski, som selv var sterkt opptatt av seksualitet og fri kjærlighet, var selve livsnerven i dette miljøet som fungerte som en smeltedigel for ideer og motiver. Edvard Munch leide seg atelier, og fortsatte arbeidet med motivene til Livsfrisen. Grunnstammen i denne billedsyklus, der motivene er knyttet til kjærlighet, angst og død, var en gruppe bilder som ble utstilt i 1893 under tittelen Kjærlighet. I Berlin laget han også sine første raderinger og litografier.
Fire vintre på rad bodde Munch i Berlin. Han hadde lite kontakt med tyske malere, 'Berlin blir i alfald ikke på længe nogen Kunstby', skrev han hjem. Det er åpenbart at det var omgangskretsen i 'Ferkelen' som holdt ham der, og da kretsen begynte å oppløses bestemte han seg for å bryte opp. Høsten 1895 hadde han en stor separatutstilling hjemme i Kristiania, som også Henrik Ibsen besøkte. Ibsen ble spesielt opptatt av maleriet Kvinnen i tre stadier, et bilde, som ifølge Munch selv, skal ha gitt inspirasjon til motivet i Ibsens drama Naar vi døde vaagner.


I Praha ble hans utstilling I Manesgalleriet til stor inspirasjon for datidens tsjekkiske/böhmiske kunstnere. Utstillingens regnes for å være avgjørende for Munchs internasjonale gjennombrudd.

“Hans største suksess på denne tiden var imidlertid den store utstillingen i Praha i 1905. 'Jeg håber at det ikke bare blir ære men osså Guld', skrev han forhåpningsfullt til sin tante. Gull ble det nok ikke så meget av, men likevel tenkte Munch senere med stor glede tilbake på denne utstillingen. Han var takknemlig for den hjertelige og storslagne mottagelsen han fikk oppleve, og senere sto dagene i Praha for ham som 'en skjønn drøm'.”

Kilde: Munch muséet I Oslo, Vladimir Birgus FAMU (film og fjernsynsakademiet I Praha)
Se forøvrig lenker under generellt.