20.10.08

Fløyelsrevolusjonen

Den 17. november 1989 hadde jeg som vanlig på den tiden, tsjekkisk språkundervisning på Karlsuniversitetet i Praha. Læreren vår fortalte om bakgrunnen for dagens kommende markering. 17. november var, og er fortsatt internasjonal minnesdag for falne studenter under den annen verdenskrig. Dette betydde at studentene i Praha ikke bare kunne, men burde stille i demonstrasjonstog for å markere dagen. Dette var altså en gyllen anledning for å samle sammen mange folk til en demonstrasjon mot kommunistregimet.

Bare kort tid i forveien hadde Østtyskerne klart å bryte Berlinmurens dødelige barriere mot Vest-Berlin. For Tsjekkoslovakernes del lå det et NÅ ELLER ALDRI i lufta.
Ingen jeg vet om våget allikevel tro på det som de neste ukene skulle vise seg å bli kjent som Tsjekkoslovakias ”Fløyelsrevolusjon”.

Vi var egentlig på vei til en teaterforestilling da trikken vi satt på plutselig måtte stanse. I gatene kom mot oss tusenvis av studenter og andre i et gedigent demonstrasjonstog. Den offisielle demonstrasjonen, som skulle legge ned krans ved et minnesmerke over falne studenter, hadde gått ”over sine bredder” og var nå på vei langs elva Moldau og mot Nasjonalteateret. Vi fikk frysninger på ryggen og forsto at her er det noe helt vannvittig som skjer. ”Hvor var alle politifolkene?” Tidligere antydninger til demonstrasjoner var effektivt blitt slått ned av ”Opprørsspolitiet”, som bestod av gutter i 18 års alderen som hadde denne tjenesten som sin verneplikt. De var svært effektive og hadde beslaglagt filmer fra kameraet jeg hadde hatt med på tidligere demonstrasjoner. Noe stemte ikke nå … Kanskje opp imot 10.000 demonstranter i gatene og ikke en eneste politi å se…Vi var ikke sene om å ta plass og ble med blant de første i toget. Da vi passerte Nasjonalteateret kom kjente skuespillere ut i vinduer og på balkonger og ropte ivrige tilrop mot oss. Det var litt som om demonstrasjonene da Sovjetiske styrker invaderte Tsjekkoslovakia i 1968 plutselig hadde kommet tilbake igjen. Toget svingte opp Narodni gaten forbi Kafé Slavia, der ytterligere sympati ble innhentet fra byens bohemer. Vi fortsatte mot det aller helligste..Vaclavplassen.

Utenfor lunchbufféen ”Metro” stoppet det plutselig opp. Det var jo bare 200 meter før Vaclavplassen og i grunnen ikke uventet. Foran oss så vi som vanlig unge politigutter med hvite hjelmer, visir, kølle og skjold. Alle visste at de var i stand til å bruke utstyret, så ingen gjorde ytterligere provokasjoner. De bare stod der og demonstrantene holdt opp stearinlys og blomster mot dem. Det var først etter en stund at vi oppdaget det som skulle vise seg å bli kjent som opprørspolitiets voldelige og feige taktikk og som til slutt utløste
Fløyelsrevolusjonen.


"Bildet er tatt av min lærer Pavel Stecha. Dager før trodde han ingen ting på at tsjekkoslovakere kom til å gjøre opprør."

I motsetning til tidligere, der strategien hadde vært å spre demonstranter ”over alle hauger”, dukket det nå opp en helt ny og uventet situasjon. Bak oss, ved forrige tverrgate, kunne vi se identisk rekke med opprørspoliti. Demonstrasjonen som hadde talt opp imot 10.000 var nå kuttet ned til ca. 2.000. Vi som var der var fanget i en felle. Det ble etter hvert svært stille og alle trakk seg inn mot midten av demonstrasjonen. Vi forsto hva som var i vente. De unge guttene sto ivrige og knuget til sine køller, klare til å slå. Vi sto sammen med en eldre dame som begynte å bli svært engstelig. Rundt oss hadde demonstrantene satt seg ned og holdt hendene i været. Vi tok med oss damen og gikk mot politiguttene. De sperret effektivt vår vei. Damen begynte å gråte. Bak politiguttene sto nok en rekke med eldre politioffiserer, som tydeligvis styrte det hele. En av dem sa ”det er greit” og vi slapp igjennom. Senere har jeg fått vite at vi nok var de siste som slapp ut uten kølleslag.

Vi gikk de 100 metrene ned til Kafé Slavia der vi fulgte resten av dramaet på trygg avstand. Vi så panserbiler med mobile sperringer og et stort antal ambulanser under utrykkning de nærmeste timene som fulgte. Det som skjedde var at alle de ca. 2.000 som ble ”fanget” ble banket opp med køller og spark. Flere av demonstrantene måtte flykte til nærliggende leiligheter der folk gav dem skjul for politimobben.

Tilbake på studenthjemmet var alle i sjokk. Ryktene gikk også om at en student var blitt slått til døde.

De følgende dagene var det løpeseddler over alt i Praha. Radio Free Europe sendte meldinger fra Munchen i Vest-Tyskland og etter hvert ble det kjent for alle hva som hadde skjedd. Situasjonen var ute av kontroll for myndighetene og politiet var borte fra gatebildet. De følgende dagene kom store menneskemengder, opp til 300.000 til demonstrasjoner på Vaclavplassen. Vaclav Havel viste seg for første gang offentlig fra balkongen til redaksjonen til avisa ”Svobodna Slovo” (Det frie ord), som nå trosset all sensur. Politiet glimtet med sitt fravær. De hadde stengt av gata der de regjerte og gjemte seg bort. Rundt Praha sto store Sovjetiske tropper som hadde blitt værende siden invasjonen i 1968. Men Gorbatsjov sa rolig at dette måtte Tsjekkolslovakia selv ordne opp i.

Så hadde det skjedd, det som ingen oppegående tsjekker eller slovaker hadde våget å tro uker i forveien. Landet var med ekspressfart på vei inn i en revolusjon. En revolusjon der kuler var byttet ut med språklige granater rettet mot et regime som på det nivået tilsynelatende var fullstendig ribbet for ammunisjon. Begrepet ”Fløyelsrevolusjon” var født, og etter kort tid var regimets erkefiende Vaclav Havel valgt til landets president.

Siden har mye gått fort. Det Tsjekkia (Tsjekkia og Slovakia skilte lag i 1993) vi skal møte, er i dag NATO, EU og Schengen medlem. Levestandarden er høy og økonomien går så det suser. Litt for godt mener noen. Den store turisttilstrømmingen har vært med på å styrke tsjekkisk valuta slik at tradisjonell eksportnæring, som glassprodukter, er i ferd med å forsvinne helt. Dette kan også true internasjonal filmproduksjon, som er noe av det vi skal se på under vårt besøk i Barrandov Studio.

15.10.08

Franz Kafka

“Da Gregor Samsa en morgen våknet av urolige drømmer, fant han seg selv forvandlet til et digert, uhyrlig kryp. Han lå på den panseraktig hårde ryggen og så, når han løftet litt på hodet, den hvelvede, brune buken sin, oppdelt i bueformede avstivninger, der dynen på toppen knapt klarte å bli liggende, men truet med å gli fullstendig ned. De mange små bena, ynkelig tynne sammenlignet med hans omfang for øvrig, flimret hjelpeløst foran øynene hans.
‘Hva har skjedd med meg’, tenkte han. Det var ingen drøm”.

(Fra innledningen til Franz Kafkas novelle "Metamorfose")




Franz Kafka var tysktalende jøde bosatt i Praha. Han døde svært ung og ønsket egentlig ikke at hans forfatterskap skulle publiseres. På sitt dødsleie i 1924 ba han bestevennen Max Brod om å brenne sine verker. Brod nektet å etterfølge ønsket og publiserte i stedet flere av Kafkas bøker.
Kafka regnes for å være en av litteraturhistoriens store mestre. I Praha blir han i dag brukt for alt han er "verdt" i den kommersielle turistmaskinen.

Kjente romaner er "Prosessen" og "Slottet".

Mange tsjekkere er mindre begeistret for hans forfatterskap. Forklaringene på dette er komplekse, men forhold som at han var både jøde og tysktalende, samt at hans skildringer av slaviske tsjekkere var ufordelaktige kan være noe av forklaringen.

Michael Konupek

”Folkens! Ikke rør! Fingrene fra fatet! Bort med ungene! Forsiktig!” befaler Jandus. Men Tommy har allerede ligget en stund på magen ved kanten av hullet, rotet ned i kisten med pølsestekepinnen og lyst rundt der nede med lommelykten, og ut i den numne stillheten etter Jandus´ ordre sier han:

”Böhmerland 600”

”Hvafornoe?” spør herr Bujárek.
”Vel, her på denne metallplaten, på det røret eller hva det er for noe,” forklarer Tommy. ”Her står det Böhmerland 600. Long touring,” staver han seg videre.
Vi står der, vi nøler og vet ikke hva vi skal tro, men herr Bujárek hopper ned, bøyer seg over kisten, river bort noe papir, ruller noe ut av en oljeflekket klut og stammer lykkelig: ”Jøsses, en mo-motorsykkel, folkens! En gammel Böhmerland ... Long-Touring ... verdens lengste mo-mo-motorsykkel!”

-------
Utdrag fra boka "Böhmerland 600 CC".


Konupek ble sammenlignet med forfatterne Kundera og Hrabal da han kom ut med sin satiriske debutroman i 1987.
Boka ble skrevet og utgitt på norsk. Konupek kom til Norge sammen med sin famile i 1977. Han hevder selv at han ikke var flyktning, men at han flyttet fra Tsjekkoslovakia.
Konupek hadde fulgt opp Vaclav Havel og Jiri Hajek og undertegnet Charta 77, en "petisjon" som skulle vise de kommunistiske makthaverne vei i forhold til å oppfylle Helsingforsavtalen og menneskerettighetene. Hans hverdag i Praha ble etter dette så vannskelig at det trolig var avgjørende for å flytte til Norge.

Jeg leste boka før min første reise til Tsjekkoslovakia i 1987. Handlingen er lagt til Sudetland, som er grenseområdene mot Tyskland, Polen og Østerrike. 3 millioner tyskerene som i hovedsak befolket Sudetområdene ble fordrevet derfra etter annen verdenskrig. De tomme husene og byene ble fylt opp av mennesker uten noen som helst relasjoner til Sudetland. Som portrettfotograf har jeg senere tilbragt mye tid i områdene mot den Tyske grensen og det har ofte slått meg hvor treffende Konupeks stemninger og personskildringer er.

Boka kan du låne på biblioteket i G-blokka ;-)


Her finner du et omfattende intervju med forfatteren i Dag og Tid




Böhmerland 600 CC er et typisk eksempel på originaliteten innen industridesign i Tsjekkoslovakia i mellomkrigsperioden. Tsjekkerne omtaler gjerne denne perioden fra 1918 til 1938 som "Den første Republikken".

14.10.08

Edward Munch i Berlin og Praha

Både Berlin og Praha var arena for avgjørende utstillinger i Edward Munchs tidlige karriere. I disse dager stiller Munch muséet i Oslo ut arbeider fra perioden rundt utstillingen i Berlin.
“Utstillingen omfatter en rekonstruksjon av den såkalte skandaleutstillingen i Berlin i 1892. Den ble stengt etter få dager og førte til voldsomme publikumsreaksjoner og heftig avisdebatt. Munch fikk mye publisitet, og dette markerte begynnelsen på hans internasjonale berømmelse og anerkjennelse.”

Utstillingen i Berlin åpnet den 8. november, og ble straks stemplet som en 'forhånelse mot kunsten'. Det var imidlertid malemåten, ikke motivene man reagerte på, og etter diskusjon og avstemning i Kunstnerforeningen ble utstillingen stengt etter en uke. Avisene var fulle av stoff om 'Der Fall Munch', men Edvard Munch selv var i lutter begeistring over oppstyret: '... jeg har ikke havt så morsomme dage - Utrolig at noget sådan uskyldigt som maling kan vække sligt røre', skrev han hjem til familien. Han så straks den reklame som lå i 'Der Fall Munch', og tegnet kontrakt med kunsthandleren Edouard Schulte om å vise utstillingen i Köln og Düsseldorf. I desember leide han for egen regning et lokale i Equitable Palast i Berlin, der publikum måtte betale inngangspenger. Det økonomiske utbyttet ble imidlertid ikke det han hadde håpet.
Munch var nå blitt en kjent person i Berlins kunstnermiljø. I vinkneipen 'Zum schwarzen Ferkel' kom han inn i et stimulerende miljø som på mange måter minnet om bohemkretsen hjemme i Kristiania. Han knyttet vennskap og kontakter med diktere, litterater og filosofer som f. eks. August Strindberg, Richard Dehmel, Holger Drachman og Julius Meier-Graefe. Den polske dikteren Stanislaw Przybyszewski, som selv var sterkt opptatt av seksualitet og fri kjærlighet, var selve livsnerven i dette miljøet som fungerte som en smeltedigel for ideer og motiver. Edvard Munch leide seg atelier, og fortsatte arbeidet med motivene til Livsfrisen. Grunnstammen i denne billedsyklus, der motivene er knyttet til kjærlighet, angst og død, var en gruppe bilder som ble utstilt i 1893 under tittelen Kjærlighet. I Berlin laget han også sine første raderinger og litografier.
Fire vintre på rad bodde Munch i Berlin. Han hadde lite kontakt med tyske malere, 'Berlin blir i alfald ikke på længe nogen Kunstby', skrev han hjem. Det er åpenbart at det var omgangskretsen i 'Ferkelen' som holdt ham der, og da kretsen begynte å oppløses bestemte han seg for å bryte opp. Høsten 1895 hadde han en stor separatutstilling hjemme i Kristiania, som også Henrik Ibsen besøkte. Ibsen ble spesielt opptatt av maleriet Kvinnen i tre stadier, et bilde, som ifølge Munch selv, skal ha gitt inspirasjon til motivet i Ibsens drama Naar vi døde vaagner.


I Praha ble hans utstilling I Manesgalleriet til stor inspirasjon for datidens tsjekkiske/böhmiske kunstnere. Utstillingens regnes for å være avgjørende for Munchs internasjonale gjennombrudd.

“Hans største suksess på denne tiden var imidlertid den store utstillingen i Praha i 1905. 'Jeg håber at det ikke bare blir ære men osså Guld', skrev han forhåpningsfullt til sin tante. Gull ble det nok ikke så meget av, men likevel tenkte Munch senere med stor glede tilbake på denne utstillingen. Han var takknemlig for den hjertelige og storslagne mottagelsen han fikk oppleve, og senere sto dagene i Praha for ham som 'en skjønn drøm'.”

Kilde: Munch muséet I Oslo, Vladimir Birgus FAMU (film og fjernsynsakademiet I Praha)
Se forøvrig lenker under generellt.

Magasin fra Praha og Berlin

Turen til Praha og Berlin vil ha preg av tverrfaglighet. Det betyr at i tillegg til mediefagene skal vi også arbeide med norsk og historie.

Vi tenker at flere av de emnene vi er innom på turen skal presenteres i et magasin. Her vil elevene parvis lage reportasjer med tekst, fotografier og illustrasjoner, ut fra et nærmere beskrevet oppdrag.
Vi skal i tilegg ha en nettside hvor det er plass til videoinnslag.

Vi arbeider med forberedelser i medietimene onsdag, torsdag og fredag før avreise. Uka etter at vi kommer hjem arbeider dere i medie, norsk og historietimene med å ferdigstille magasinet.

Det vil bli gitt samlet karakter for disse fagene på magasinoppslagene som hver gruppe har hatt ansvar for.


Grupper/Tema:

Anne-Mette og Marius: Skrive reportasje fra Terezin/Theresienstadt

Hilde Solveig og Pernille: Bildereportasje fra Terezin/Theresienstadt


Guri og Britt: Berllinmuren før og nå


Tine og Iselin: Arkitektur i Praha og Berlin


Julie og Katrin: Ungdomskultur og studier i Praha og Berlin


Simen og Britt: Motefotografen Standa Merhout


Håkon og Silje T.O: Internasjonal filmproduksjon i Praha og Berlin


Silje Klev., Thea og Tonje: Sudet-tyskerne


Tommy, Chris og Preben: Videoreportasje om turen.

12.10.08

Nyttige lenker

Barrandov - Internasjonalt filmstudio i Praha


Hjemmesiden til våre byguider i Praha


Ung fotograf i Praha med spesialitet på reklame og mote


Terezin - Tysk konsentrasjonsleir for jødedeportasjon i Tsjekkia


Videokunstneren Ivar Smedstads hjemmeside


Hjemmeside for Bahnhof Europa - Et prosjekt fra grenseområdene Tyskland-Polen-Tsjekkia


Spennende film- og fjernsynsmuseum på Potsdammerplatz


Offisiel hjemmeside for kunstneren Jeff Koons, som har utstilling i Berlin

Program MK3 tur til Praha og Berlin

Man 10.11

Avreise fra Gardermoen kl.11.10 til Praha med ankomst kl. 13.15

Inkvartering på Pension Beetle ca.kl. 16.00

Middag på Restaurace Zvonařka kl. 17.30

Møte med journalist på Restaurace Zvonařka Terje B. Englund kl.18.30
- tema Münchenavtalen og Benešdekretene 

Konsert på Palac Akropolis


Tir 11.11

Guidet tur i Praha gamlebyen og slottet Hradcany 08.30 -12.00

Lunch 12.00 - 13.00

Omvisning i Barrandov filmstudio kl.14.00

Besøke fotografen Standa Merhout i hans fotostudio ca. kl. 17.00

Retur pensionat felles kveldsmat evt. kino, konsert..

Ons 12.11

Avreise fra Pensionatet kl. 08.30

Besøke Terezin (Theresienstadt) konsentrasjonsleir kl. 11.00

Avreise Terezin til Berlin ca. kl. 14.00

Ankomst Hotel Meininger Berlin ca. kl 18.00

Felles kveldsmat

Tor 13.11

Besøke Film og TV museum på Potsdammer Platz ca 10.00

Lunch med videokunstner Ivar Smestad og muligens også hans samboer Ina Pillat, som har arbeidet med Bahnhof Europa, et prosjekt som dreier seg om Sudetområdene  ca. 13.00

Kunstutstilling med Jeff Koons i Neue Nationalgallerie ca. 15.00

Felles tur på byen med kulturprogramm

Fre 14.11

4 elever reiser hjem med tidlig fly 11.30 til Rygge

Utsjekking av hotel kl 10.00

Åpent program i Berlin

Hjemreise kl. 21.20 til Gardermoen