You are leaving the american sector
13.11.08
12.11.08
8.11.08
Ordliste
Noen tsjekkiske ord og fraser:
Hei - Ahoj
God dag - Dobry den (best når man ikke kjenner vedkommende)
Vær så snill -Prosim
Takk - Dekuji (uttales djekuji)
Hvor mye koster det - Kolik to stoji
Det er mye - To je hodne
Ja - Ano
Nei - Ne
Jeg er norsk - Jsem nor/norka (gutt/jente)
Kan de være så elskverdig å fotografere oss - Muzete nas laskave vyfotit
Hei - Ahoj
God dag - Dobry den (best når man ikke kjenner vedkommende)
Vær så snill -Prosim
Takk - Dekuji (uttales djekuji)
Hvor mye koster det - Kolik to stoji
Det er mye - To je hodne
Ja - Ano
Nei - Ne
Jeg er norsk - Jsem nor/norka (gutt/jente)
Kan de være så elskverdig å fotografere oss - Muzete nas laskave vyfotit
Gipsy.cz
På vei hjem fra skolen hørte jeg et program om HipHop på Radioselskapet NRKP2 (selvfølgelig). En av de mest bemerkelsesverdige artistene var Gipsy.cz som er romafolk fra tsjekkia.
Temaer de tar opp er nettop klisjéer som at sigøynere stjeler på metro og sporvogn. Sannheten er at det ofte er bander fra Bulgaria og Balkan forøvrig, selv om "romove" som de kalles i tsjekkia nok også deltar en gang i blandt.
Vi kan bidra med å ha penger og pass tett på kroppen og ikke i halvåpne vesker nå vi skal ut på byn.
Sjekk ut videoen deres der den griske videoprodusenten må gi etter for rytmene selv om det ikke er mer kroner i kassa.
Se Gipsy.cz video her
7.11.08
Ordensregler
Ordensregler
Studietur til Praha og Berlin 10. – 14. november
1. Jeg har tegnet reiseforsikring.
2. Jeg forplikter meg til å følge ordensreglene for studieturen til Praha og Berlin 10. – 14. november. Reglene lyder som følger:
- Jeg har et gjensidig ansvar for gruppen på turen.
- Jeg skal være tilbake på pensjonatet hver kveld senest kl. 24.00.
- Jeg skal sørge for å holde ro og orden på pensjonatet.
- Jeg går ingen steder på egenhånd, men passer alltid på å ha med meg noen.
- Jeg overholder Åssiden vg. skoles forbud mot rusmidler på studietur.
Studietur til Praha og Berlin 10. – 14. november
1. Jeg har tegnet reiseforsikring.
2. Jeg forplikter meg til å følge ordensreglene for studieturen til Praha og Berlin 10. – 14. november. Reglene lyder som følger:
- Jeg har et gjensidig ansvar for gruppen på turen.
- Jeg skal være tilbake på pensjonatet hver kveld senest kl. 24.00.
- Jeg skal sørge for å holde ro og orden på pensjonatet.
- Jeg går ingen steder på egenhånd, men passer alltid på å ha med meg noen.
- Jeg overholder Åssiden vg. skoles forbud mot rusmidler på studietur.
20.10.08
Fløyelsrevolusjonen
Den 17. november 1989 hadde jeg som vanlig på den tiden, tsjekkisk språkundervisning på Karlsuniversitetet i Praha. Læreren vår fortalte om bakgrunnen for dagens kommende markering. 17. november var, og er fortsatt internasjonal minnesdag for falne studenter under den annen verdenskrig. Dette betydde at studentene i Praha ikke bare kunne, men burde stille i demonstrasjonstog for å markere dagen. Dette var altså en gyllen anledning for å samle sammen mange folk til en demonstrasjon mot kommunistregimet.
Bare kort tid i forveien hadde Østtyskerne klart å bryte Berlinmurens dødelige barriere mot Vest-Berlin. For Tsjekkoslovakernes del lå det et NÅ ELLER ALDRI i lufta.
Ingen jeg vet om våget allikevel tro på det som de neste ukene skulle vise seg å bli kjent som Tsjekkoslovakias ”Fløyelsrevolusjon”.
Vi var egentlig på vei til en teaterforestilling da trikken vi satt på plutselig måtte stanse. I gatene kom mot oss tusenvis av studenter og andre i et gedigent demonstrasjonstog. Den offisielle demonstrasjonen, som skulle legge ned krans ved et minnesmerke over falne studenter, hadde gått ”over sine bredder” og var nå på vei langs elva Moldau og mot Nasjonalteateret. Vi fikk frysninger på ryggen og forsto at her er det noe helt vannvittig som skjer. ”Hvor var alle politifolkene?” Tidligere antydninger til demonstrasjoner var effektivt blitt slått ned av ”Opprørsspolitiet”, som bestod av gutter i 18 års alderen som hadde denne tjenesten som sin verneplikt. De var svært effektive og hadde beslaglagt filmer fra kameraet jeg hadde hatt med på tidligere demonstrasjoner. Noe stemte ikke nå … Kanskje opp imot 10.000 demonstranter i gatene og ikke en eneste politi å se…Vi var ikke sene om å ta plass og ble med blant de første i toget. Da vi passerte Nasjonalteateret kom kjente skuespillere ut i vinduer og på balkonger og ropte ivrige tilrop mot oss. Det var litt som om demonstrasjonene da Sovjetiske styrker invaderte Tsjekkoslovakia i 1968 plutselig hadde kommet tilbake igjen. Toget svingte opp Narodni gaten forbi Kafé Slavia, der ytterligere sympati ble innhentet fra byens bohemer. Vi fortsatte mot det aller helligste..Vaclavplassen.
Utenfor lunchbufféen ”Metro” stoppet det plutselig opp. Det var jo bare 200 meter før Vaclavplassen og i grunnen ikke uventet. Foran oss så vi som vanlig unge politigutter med hvite hjelmer, visir, kølle og skjold. Alle visste at de var i stand til å bruke utstyret, så ingen gjorde ytterligere provokasjoner. De bare stod der og demonstrantene holdt opp stearinlys og blomster mot dem. Det var først etter en stund at vi oppdaget det som skulle vise seg å bli kjent som opprørspolitiets voldelige og feige taktikk og som til slutt utløste
Fløyelsrevolusjonen.
"Bildet er tatt av min lærer Pavel Stecha. Dager før trodde han ingen ting på at tsjekkoslovakere kom til å gjøre opprør."
I motsetning til tidligere, der strategien hadde vært å spre demonstranter ”over alle hauger”, dukket det nå opp en helt ny og uventet situasjon. Bak oss, ved forrige tverrgate, kunne vi se identisk rekke med opprørspoliti. Demonstrasjonen som hadde talt opp imot 10.000 var nå kuttet ned til ca. 2.000. Vi som var der var fanget i en felle. Det ble etter hvert svært stille og alle trakk seg inn mot midten av demonstrasjonen. Vi forsto hva som var i vente. De unge guttene sto ivrige og knuget til sine køller, klare til å slå. Vi sto sammen med en eldre dame som begynte å bli svært engstelig. Rundt oss hadde demonstrantene satt seg ned og holdt hendene i været. Vi tok med oss damen og gikk mot politiguttene. De sperret effektivt vår vei. Damen begynte å gråte. Bak politiguttene sto nok en rekke med eldre politioffiserer, som tydeligvis styrte det hele. En av dem sa ”det er greit” og vi slapp igjennom. Senere har jeg fått vite at vi nok var de siste som slapp ut uten kølleslag.
Vi gikk de 100 metrene ned til Kafé Slavia der vi fulgte resten av dramaet på trygg avstand. Vi så panserbiler med mobile sperringer og et stort antal ambulanser under utrykkning de nærmeste timene som fulgte. Det som skjedde var at alle de ca. 2.000 som ble ”fanget” ble banket opp med køller og spark. Flere av demonstrantene måtte flykte til nærliggende leiligheter der folk gav dem skjul for politimobben.
Tilbake på studenthjemmet var alle i sjokk. Ryktene gikk også om at en student var blitt slått til døde.
De følgende dagene var det løpeseddler over alt i Praha. Radio Free Europe sendte meldinger fra Munchen i Vest-Tyskland og etter hvert ble det kjent for alle hva som hadde skjedd. Situasjonen var ute av kontroll for myndighetene og politiet var borte fra gatebildet. De følgende dagene kom store menneskemengder, opp til 300.000 til demonstrasjoner på Vaclavplassen. Vaclav Havel viste seg for første gang offentlig fra balkongen til redaksjonen til avisa ”Svobodna Slovo” (Det frie ord), som nå trosset all sensur. Politiet glimtet med sitt fravær. De hadde stengt av gata der de regjerte og gjemte seg bort. Rundt Praha sto store Sovjetiske tropper som hadde blitt værende siden invasjonen i 1968. Men Gorbatsjov sa rolig at dette måtte Tsjekkolslovakia selv ordne opp i.
Så hadde det skjedd, det som ingen oppegående tsjekker eller slovaker hadde våget å tro uker i forveien. Landet var med ekspressfart på vei inn i en revolusjon. En revolusjon der kuler var byttet ut med språklige granater rettet mot et regime som på det nivået tilsynelatende var fullstendig ribbet for ammunisjon. Begrepet ”Fløyelsrevolusjon” var født, og etter kort tid var regimets erkefiende Vaclav Havel valgt til landets president.
Siden har mye gått fort. Det Tsjekkia (Tsjekkia og Slovakia skilte lag i 1993) vi skal møte, er i dag NATO, EU og Schengen medlem. Levestandarden er høy og økonomien går så det suser. Litt for godt mener noen. Den store turisttilstrømmingen har vært med på å styrke tsjekkisk valuta slik at tradisjonell eksportnæring, som glassprodukter, er i ferd med å forsvinne helt. Dette kan også true internasjonal filmproduksjon, som er noe av det vi skal se på under vårt besøk i Barrandov Studio.
Bare kort tid i forveien hadde Østtyskerne klart å bryte Berlinmurens dødelige barriere mot Vest-Berlin. For Tsjekkoslovakernes del lå det et NÅ ELLER ALDRI i lufta.
Ingen jeg vet om våget allikevel tro på det som de neste ukene skulle vise seg å bli kjent som Tsjekkoslovakias ”Fløyelsrevolusjon”.
Vi var egentlig på vei til en teaterforestilling da trikken vi satt på plutselig måtte stanse. I gatene kom mot oss tusenvis av studenter og andre i et gedigent demonstrasjonstog. Den offisielle demonstrasjonen, som skulle legge ned krans ved et minnesmerke over falne studenter, hadde gått ”over sine bredder” og var nå på vei langs elva Moldau og mot Nasjonalteateret. Vi fikk frysninger på ryggen og forsto at her er det noe helt vannvittig som skjer. ”Hvor var alle politifolkene?” Tidligere antydninger til demonstrasjoner var effektivt blitt slått ned av ”Opprørsspolitiet”, som bestod av gutter i 18 års alderen som hadde denne tjenesten som sin verneplikt. De var svært effektive og hadde beslaglagt filmer fra kameraet jeg hadde hatt med på tidligere demonstrasjoner. Noe stemte ikke nå … Kanskje opp imot 10.000 demonstranter i gatene og ikke en eneste politi å se…Vi var ikke sene om å ta plass og ble med blant de første i toget. Da vi passerte Nasjonalteateret kom kjente skuespillere ut i vinduer og på balkonger og ropte ivrige tilrop mot oss. Det var litt som om demonstrasjonene da Sovjetiske styrker invaderte Tsjekkoslovakia i 1968 plutselig hadde kommet tilbake igjen. Toget svingte opp Narodni gaten forbi Kafé Slavia, der ytterligere sympati ble innhentet fra byens bohemer. Vi fortsatte mot det aller helligste..Vaclavplassen.
Utenfor lunchbufféen ”Metro” stoppet det plutselig opp. Det var jo bare 200 meter før Vaclavplassen og i grunnen ikke uventet. Foran oss så vi som vanlig unge politigutter med hvite hjelmer, visir, kølle og skjold. Alle visste at de var i stand til å bruke utstyret, så ingen gjorde ytterligere provokasjoner. De bare stod der og demonstrantene holdt opp stearinlys og blomster mot dem. Det var først etter en stund at vi oppdaget det som skulle vise seg å bli kjent som opprørspolitiets voldelige og feige taktikk og som til slutt utløste
Fløyelsrevolusjonen.
"Bildet er tatt av min lærer Pavel Stecha. Dager før trodde han ingen ting på at tsjekkoslovakere kom til å gjøre opprør."
I motsetning til tidligere, der strategien hadde vært å spre demonstranter ”over alle hauger”, dukket det nå opp en helt ny og uventet situasjon. Bak oss, ved forrige tverrgate, kunne vi se identisk rekke med opprørspoliti. Demonstrasjonen som hadde talt opp imot 10.000 var nå kuttet ned til ca. 2.000. Vi som var der var fanget i en felle. Det ble etter hvert svært stille og alle trakk seg inn mot midten av demonstrasjonen. Vi forsto hva som var i vente. De unge guttene sto ivrige og knuget til sine køller, klare til å slå. Vi sto sammen med en eldre dame som begynte å bli svært engstelig. Rundt oss hadde demonstrantene satt seg ned og holdt hendene i været. Vi tok med oss damen og gikk mot politiguttene. De sperret effektivt vår vei. Damen begynte å gråte. Bak politiguttene sto nok en rekke med eldre politioffiserer, som tydeligvis styrte det hele. En av dem sa ”det er greit” og vi slapp igjennom. Senere har jeg fått vite at vi nok var de siste som slapp ut uten kølleslag.
Vi gikk de 100 metrene ned til Kafé Slavia der vi fulgte resten av dramaet på trygg avstand. Vi så panserbiler med mobile sperringer og et stort antal ambulanser under utrykkning de nærmeste timene som fulgte. Det som skjedde var at alle de ca. 2.000 som ble ”fanget” ble banket opp med køller og spark. Flere av demonstrantene måtte flykte til nærliggende leiligheter der folk gav dem skjul for politimobben.
Tilbake på studenthjemmet var alle i sjokk. Ryktene gikk også om at en student var blitt slått til døde.
De følgende dagene var det løpeseddler over alt i Praha. Radio Free Europe sendte meldinger fra Munchen i Vest-Tyskland og etter hvert ble det kjent for alle hva som hadde skjedd. Situasjonen var ute av kontroll for myndighetene og politiet var borte fra gatebildet. De følgende dagene kom store menneskemengder, opp til 300.000 til demonstrasjoner på Vaclavplassen. Vaclav Havel viste seg for første gang offentlig fra balkongen til redaksjonen til avisa ”Svobodna Slovo” (Det frie ord), som nå trosset all sensur. Politiet glimtet med sitt fravær. De hadde stengt av gata der de regjerte og gjemte seg bort. Rundt Praha sto store Sovjetiske tropper som hadde blitt værende siden invasjonen i 1968. Men Gorbatsjov sa rolig at dette måtte Tsjekkolslovakia selv ordne opp i.
Så hadde det skjedd, det som ingen oppegående tsjekker eller slovaker hadde våget å tro uker i forveien. Landet var med ekspressfart på vei inn i en revolusjon. En revolusjon der kuler var byttet ut med språklige granater rettet mot et regime som på det nivået tilsynelatende var fullstendig ribbet for ammunisjon. Begrepet ”Fløyelsrevolusjon” var født, og etter kort tid var regimets erkefiende Vaclav Havel valgt til landets president.
Siden har mye gått fort. Det Tsjekkia (Tsjekkia og Slovakia skilte lag i 1993) vi skal møte, er i dag NATO, EU og Schengen medlem. Levestandarden er høy og økonomien går så det suser. Litt for godt mener noen. Den store turisttilstrømmingen har vært med på å styrke tsjekkisk valuta slik at tradisjonell eksportnæring, som glassprodukter, er i ferd med å forsvinne helt. Dette kan også true internasjonal filmproduksjon, som er noe av det vi skal se på under vårt besøk i Barrandov Studio.
15.10.08
Franz Kafka
“Da Gregor Samsa en morgen våknet av urolige drømmer, fant han seg selv forvandlet til et digert, uhyrlig kryp. Han lå på den panseraktig hårde ryggen og så, når han løftet litt på hodet, den hvelvede, brune buken sin, oppdelt i bueformede avstivninger, der dynen på toppen knapt klarte å bli liggende, men truet med å gli fullstendig ned. De mange små bena, ynkelig tynne sammenlignet med hans omfang for øvrig, flimret hjelpeløst foran øynene hans.
‘Hva har skjedd med meg’, tenkte han. Det var ingen drøm”.
(Fra innledningen til Franz Kafkas novelle "Metamorfose")
Franz Kafka var tysktalende jøde bosatt i Praha. Han døde svært ung og ønsket egentlig ikke at hans forfatterskap skulle publiseres. På sitt dødsleie i 1924 ba han bestevennen Max Brod om å brenne sine verker. Brod nektet å etterfølge ønsket og publiserte i stedet flere av Kafkas bøker.
Kafka regnes for å være en av litteraturhistoriens store mestre. I Praha blir han i dag brukt for alt han er "verdt" i den kommersielle turistmaskinen.
Kjente romaner er "Prosessen" og "Slottet".
Mange tsjekkere er mindre begeistret for hans forfatterskap. Forklaringene på dette er komplekse, men forhold som at han var både jøde og tysktalende, samt at hans skildringer av slaviske tsjekkere var ufordelaktige kan være noe av forklaringen.
‘Hva har skjedd med meg’, tenkte han. Det var ingen drøm”.
(Fra innledningen til Franz Kafkas novelle "Metamorfose")
Franz Kafka var tysktalende jøde bosatt i Praha. Han døde svært ung og ønsket egentlig ikke at hans forfatterskap skulle publiseres. På sitt dødsleie i 1924 ba han bestevennen Max Brod om å brenne sine verker. Brod nektet å etterfølge ønsket og publiserte i stedet flere av Kafkas bøker.
Kafka regnes for å være en av litteraturhistoriens store mestre. I Praha blir han i dag brukt for alt han er "verdt" i den kommersielle turistmaskinen.
Kjente romaner er "Prosessen" og "Slottet".
Mange tsjekkere er mindre begeistret for hans forfatterskap. Forklaringene på dette er komplekse, men forhold som at han var både jøde og tysktalende, samt at hans skildringer av slaviske tsjekkere var ufordelaktige kan være noe av forklaringen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
